Stranda = skitur i Marka

I morges da jeg gikk trimtur lang stranda, fikk jeg mange assosiasjoner til å gå på skitur i Marka. Å gå i våt sand er omtrent som å gå i våt snø - litt tungt og slitsomt. Det var mange flere enn meg ute og gikk. Vi gikk i flere spor og noen ganger innhentet jeg noen som var foran meg og fikk samme dilemmaet som på ski: Går jeg så mye raskere at jeg kan gå forbi og holde et raskere tempo, eller må jeg bli liggende bak med fare for å virke innpåslitende. Antrekket er også som i Marka. Noen er kledd i de nyeste antrekkene og noen kommer i en litt slitt fjellanorakk (les bikini).
Den våte sanden er fin til å lage sandballre av. Iris har prøvd og sier det går like bra som å lage snøballer. Den tørre sanden er som tørr snø og blåses også opp i skavler. Noen steder er det laget skavler av bølgene. Her er sanden våt og hardpakket og utmerket til å grave sandhuler i (vi har sett noen gjøre det).

Som i Marka, møter man også på små hytter der man kan få kjøpt noe å spise og drikke, men her slutter også assosiasjonene. Her trenger man ikke å glede seg til å komme hjem til en varm stue og en varm peis. Her er det varmt nok som det er og deilig at temperaturen inne ikke blir så altfor høy. (Solen står heldigvis ikke inn mot noen av våre vinduer). Savner ikke snø og ski om noen skulle tro det etter dette innlegget. Nyter solen, varmen og strandlivet.