mandag 1. desember 2008

Jul i Rio

Vi skriver 1.desember i Rio også. Det er ganske rart. Ingenting av de vanlige tingene som minner om jul er der. Det er som å ha rotet seg inn i "Julehuset" i Drøbakk i juli. Det glitrer og blinker i hver butikk og på hvert gatehjørne. Her er det snømenn, juletrær, klokker, granbar, nisser - akkurat som i Norge, men kulden, mørke, snøen?, musikken, pepperkaker, gløgg mangler. Hva synes dere foresten om dette treet som er pyntet med skjell og fisk - ikke akkurat den typiske julepynten i Norge.


Butikke vi handler i, har dette reklameskiltet til jul. Det synes vi passer bedre enn snømenn.

Coca cola nissen finnes her også. Han her traff vi på i et kjøpesenter.


Adventskalendre finnes ikke i Rio. Jeg har kjøpt et lite tre som man kan henge opp små figurer som pynt på. Det er Iris sin adventskalender i år.

Rett bak leiligheten vår ligger det en sjø som heter Lagoa. På den er det satt opp verdens største juletre. Det er med i Guiness rekordbok. På lørdag var det tenning av treet. Det er laget av en stålkonstruksjon som det er festet mengder med lysfigurer på. Hvilke figurer som til enhver tid lyser, forandrer seg hele tiden. På lørdag var vi med på tenningen av treet. Da fikk vi oppleve at vi bor i en millionby. Det var enormt med mennesker der. På vei hjem igjen, kom vi inn i en folkemasse som presset og dyttet innenfor et inngjerdet område. Det ble ganske ekkelt og jeg tviholdt på Iris og satte sjøbein. I mylderet kjente Siegfried at noen tok mobilen ut av lommen hans, men det var ikke sjans å reagere tidsnok eller å se hvem det var. Selve presset i folkemengden var nok bevisst for å skape kaos for så å kunne plukke ut av folks lommer. Ja, ja mobilen var gammel, så de gjorde et dårlig kupp der.

Selve tenningen av treet var før dette, og var en flott opplevelse. Det regnet, vi satt i to timer og ventet uten helt å skjønne hvorfor vi ventet så lenge, men alle andre var tolmodige, så da så. Tror de sa noe om tekniske problemer. Vi leide strandstoler til å sitte på, satte oss i første rekke og lot ingen komme foran oss. En mann prøvde seg, men han stakk jeg med en våt paraply og han tok hintet til slutt.

I det lysene på treet kom på, var det fyrverkeri med musikk til. En fantastisk fin opplevelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar