Mødrehjemmet Abrigo

En dag var vi på besøk ute på et mødrehjem utenfor Rio. Det drives hovedsakelig av svenske og norske midler. Det er en tidligere svensk sjømannsprest som er hoveddrivkraften bak mødrehjemmet. Målet hans var å gjøre noe for gatebarn og for å få barna bort fra gata, måtte mødrene bort fra gata. De har kapasitet for opp til 20 mødre om gangen. Her får de bo i 2 år. Barna kan bli født der, mødrene får utdanning, hjelp til å ta seg av barna og mulighet til å kunne stå på egne ben borte fra gata.


Da vi var på besøk, var det dåp av 7-8 barn/voksne. Det var vel så mange fra slumområdet i nærheten som var på dåpsgudstjenesten. Vi ble fortalt at noen hadde lånt seg klær for å være fine den dagen.


Jentene delte rom to og to. De hadde ikke mye plass eller privatliv, men de foretrakk fellesskap fremfor å måtte bo alene. To lange bygninger med en åpen plass mellom, inneholdt rommene deres.

Abrigo hjelper også folk fra slumområdene i nærheten. De har bl.a. førskole, helsestasjon, tannlege og dataundervisning.


Disse guttene f.eks. får gratis dataundervisning mot å jobbe som frivillig på Abrigo. Her har de kjøkkentjeneste og griller til lunsjen vår.


Her var det mange blide folk og glade unger.

Tur til Parque da Catacumba

Ikke så langt fra der vi bor, ligger en skulpturpark. Tidligere lå Rios første Favela her. Den ble tvangsflyttet på 1970 tallet og parken ble anlagt. Her fikk vi forklaringen på ordet Favela: Det var tidligere soldater fra Bahia som bosatte seg der og Favela er navnet på et tre som det vokste mye av i området de kom fra. Favelaene vokste frem i fjellsider med mye skog. Nå betyr favela et fattigområde/slumområde.


Fra skulpturparken kunne man gå videre opp til et utsiktspunkt. Det var varmt og svetten silte på vei opp, men blide var vi likevel.

Godt med drikkepause på toppen.

Flott utsikt utover Lagoa, byen og havet. Bak husene ligger strendene Leblon og Ipanema.


En flott gjeng å være på tur med.

Julefeiring

Om formiddagen på julaften var vi på stranda. 32 grader på det meste, så det var en helt grei plass å være.


Siegfried var kveldens kokk og det ble fylte horn.


Kleskoden var lite høytidelig, men maten smakte godt.

Pakkeleken ble en morsom og annerledes gaveutdeling. Seks gaver var innpakket og lå på et bord. Så kastet vi terning. En sekser = velg en gave (men uten å kjenne på innholdet). En firer = du kan bytte gave med noen andre (uten at vedkommende må være enig). Da alle hadde fått gaver, spilte vi videre i 3 minutter der det var firer og bytting som gjaldt. Da tiden var omme, kunne gavene åpnes, og her er innholdet:



Så var det tid for gavene vi hadde med til hverandre og i år kan vi trygt si at juletreet druknet i gaver.



1.juledag var vi i Sjømannskirka. Vi hadde god tid og gikk langs Botafogo- og Flamengostranden. Her har vi foreviget oss selv med selvutløser.


Det var varmt, så en drikkepause måtte vi også legge inn. Her er det Eirik og Caroline som får testet kokosnøtten. De to andre har ikke helt falt for kokos.


Etter gudstjenesten, spiste vi middag i kirka - svensk julemat.


Da vi skulle hjem, kom et skikkelig uvær. Regnet plasket ned. Her står vi og venter på bussen og prøver å holde oss noenlunde tørre, men så kom det en buss forbi og sprutet vann over oss. Vi ble klissvåte.

Caroline kunne vri skjørtet for vann.

Åpent kontorlandskap

Hva skulle vi gjort uten data og internett?
Her i Rua Professor Antonio Mario Teixeira har vi innført åpent kontorlandskap.

"bonde" - gamletrikken

Fra Centro i Rio går fortsatt en av de gamle trikkene som før gikk på kryss og tvers i byen. Linjen ble bygd tidlig på 1900 tallet. Sporene er smale og det rister og vibrerer godt.


En uskreven regel sier at de som henger på utenpå trikken, reiser gratis. Vi betalte gladelig, men det var flere som stod på et brett utenfor og holdt seg fast i stenger på siden av vognen. Noen ganger kjørte trikken så tett inntil parkerte biler, at "utenpåpassasjerene" måtte heise opp rumpe og føtter for ikke å bli hengende fast i bilene. Ikke akkurat Veritas sertifisert det kjøretøyet der.

Hvordan spise en kokos?

Vi måtte ha kurs i kokosspising for nykommeren.
Først drikkes melken/jucen med sugerør.


Så blir kokosen delt i tre deler og av skallet blir det skåret ut en "skje" som man bruker til å spise fruktkjøttet med.






















Det verste er at jenta ikke var så begeistret for kokos. Ja, ja, da blir det mer på mor.

Katrine 19 år

Dagen før bursdagen sin, kom Katrine til oss her i Rio. Det var en dag tidligere enn da hun kom til oss første gangen :-)

Alle vennene manglet for feiring, men vi stilte opp med brasilianske stand in, og det ble feiring på uterestaurant med middag og ordentlig bursdagskake med 19 lys.
Hurra for jenta vår!!!!!


Tidligere på dagene var vi ute og lekte Familien Flintstone eller Paven. Vi syklet rundt Lagoa på denne doningen. Det er 7,5 km og det kjentes i beina og i rompa.


Da passet det bra at Katrine hadde fått hengekøye av oss i gave.

Zologisk hage

Rio har en Zologisk hage rett utenfor sentrum. Der har vi vært. Overraskende mange dyr. Vi fikk sett veldig mange forskjellige aper og fugler. I tillegg var det tiger, leopard, løve, bjørn, elefant, flodhest, giraff - for å nevne de som gjorde mest inntrykk.






Det er litt spesielt å se så flotte villdyr på nært hold, men samtidig får jeg dårlig samvittighet for de stakkars dyrene som må være i bur for at vi skal få se dem. Legger jeg bort den dårlige samvittigheten, så hadde vi en flott dag. Akkurat passe vær til å gå i parken på (overskyet og ca.25 grader). Det kostet bare 6 Reis å komme inn. Dvs. omtrent 18 Nkr. I Norge koster det så mye å komme inn overalt at man lar være å gå eller går bare en gang. Her er det så billig at man kan gå flere ganger og må ikke se på alt med en gang.


Iris var nok mest begeistret for denne arten. Den lot seg til og med klappe.


Det er mange fugler med lange bein her i Rio, men jeg kjenner navnene på de færreste. Jeg lot meg også fasinere av denne arten.

Engasjerte brasilianere

Nå i desember måned har jeg sammenlignet nordmenn og brasilianere. I Norge er det stort sett stressede, småsure folk å treffe på handlesentrene. Vi haster forbi hverandre og blir ganske irriterte om noen står i veien for oss. De gangene jeg har vært inne på et handlesenter her i Rio, blir jeg møtt med en helt annen atmosfære. Mye folk, men ingen som er opphissede, stressede og sure. I rulletrappen er det ingen som går borbi hverandre. Man bare går på trappen og blir stående til man er oppe. Tenk om jeg bare hadde stilt meg midt i trappen i Norge...... Dette er vel også et utslag av at tid spiller en annen rolle her.

Er da brasilianere er rolig folkeslag? Når hisser de seg opp? Vil nok påstå at brasilianere så langt fra er rolige, men de hisser seg opp/ engasjerer seg i andre ting enn det vi er vant til fra Norge. Et godt eksempel fikk vi på bussen en dag. Det kom inn en famile på tre. Jenta krabbet under svinghjulet ved konduktøren og foreldrene betalte. Så gikk de bak og satte seg. Etter noen meter stoppet sjåføren og begynte å rope bak i bussen at de manglet betaling for en passasjer og at det måtte være denne familien. Familien ropte tilbake. Etterhvert engasjerte flere og flere i bussen seg, og folk ropte frem og tilbake. Sjåføren begynte å kjøre igjen, men stoppet flere ganger for å rope bakover i bussen. Temperaturen ble temmelig høy, kan jeg si. Til slutt var det to andre passasjerer som gikk frem og betalte for en ekstra billett, men det hjalp ikke på temperamanget. Fortsatt var det flere av passasjerene som hadde en mening om saken. Vi forsto ikke det som ble sagt, men det overordnete innholdet var det ikke vanskelig å få tak i.Som sagt, er det ikke kjedelig å kjøre buss i Rio.

Veddemål

Hvor mange lag kan en bolle deles i? Iris klarte 5 lag og så fikk Siegfried utfordringen om å dele den i 10 lag. Konsentransjonen var på topp og 10 lage ble det.


Iris laget seg en sandwich med 10 lag smør - skikkelig smørbukk.

St.Lucia

En dag på forskudd, ble Luciadagen feiret i Sjømannskirken i Rio. Iris fikk være Lucia og her gikk det for seg på gamlemåten med levende lys i håret. Lucia var preget av ansvaret hun bar på hodet, men alt gikk bra.



Koret i kirken var med og sang og etterpå var det servering av smørbrød, kaker og gløgg. Ganske bra med folk. Det er flest svensker som går i kirken. De fleste av dem bor i Rio, har bodd her lenge og fått familie her, så det prates vel så mye portugisisk der som svensk.

Språk

Portugisisk er vanskelig!!! Vi har lært oss noen gloser og uttrykk og prøver å bruke de så ofte som mulig - øvelse gjør mester. Fortsatt krever det full konsentrasjon for å huske ordene, det kommer liksom ikke automatisk og i så fall ikke på riktig plass. Her om dagen var det varmt, jeg var sliten og jeg skulle handle mat en plass der jeg først måtte be om det jeg skulle ha, så huske hva det het for så å betale det i kassa. Jeg gjorde en brå bevegelse og slo ordentlig til en mann og dermed kom hele leksa: Først prøvde jeg "vær så god", for så å si " vær så snill" til jeg endte opp med det riktige "unskyld". Da lo mannen godt og jeg hørte ham gjenta hele ramsen min på vei ut av butikken.

Den Tyske skolen

Da vi kom hit, viste det seg at det likevel fantes en tysk skole her. (Vi ble fortalt at den var nedlagt). Den har en portugisisk- og en tyskspråklig avdeling. Alle må lære begge språkene, men hovedundervisningen foregår enten på portugisisk eller på tysk. Vi tok kontakt og fikk komme til en samtale der vi forklarte situasjonen vår. Iris fikk tilbudet om å være en uke i 5.klasse (tilsvarer 6.klasse hos oss), noe vi takket ja til. Hun ble veldig godt mottatt i klassen og av lærerne og hun stortrivdes. Etter en uke, fikk hun tilbudet om en uke til, noe Iris ville mer enn gjerne. Skoledagen begynner kl.7.15. Vi står opp før 6 og tar bussen ca.6.30. Det høres kanskje tidlig ut, men dagen begynner tidlig her i Rio. Det blir lyst rundt klokka 6 og mørkt ca. 20, så da må dagslyset utnyttes. Det er ikke tungt å stå opp om morgenen, og det har nok mye med lyset å gjøre. Jeg følger så Iris til skolen og henter henne kl.13.30 når skolen er ferdig. Jeg får kjørt mye buss!




Skolen ligger veldig fint til, rett under Jesus statuen. Det er grønt og frodig. Området er gjerdet inne og også her er det vakt som passer på hvem som slipper inn. Morgenvakten er veldig hyggelig. Tar oss i hånden og hilser "god morgen" (bom dia).
Jeg fikk også være med en dag i 2.klasse og måtte bare konstatere at samme type barn finnes på alle skoler i alle land:-)
Det som kanskje var mest forskjellig, var lydnivået. Brasilianere er stort sett høylydte (i allefall i norske ører) og slik også i timene. Mye prating og ikke akkurat veldig stille, men de fikk likevel gjort mye og nivået var høyt enda dette var en klasse som hadde tysk som 2.språk. De fleste elevene har ikke tysk som morsmål, men foreldre som ønsket at de skulle få muligheten til å få både tysk og brasiliansk eksamen. Mange av foreldrene kan ikke tysk, derfor var det desto mer imponerende at nivået var så høyt.

Handlegate med mulighet for bading og soling

Å gå på stranda kan være vel så mye en opplevelse av å være i en travel handlegate som å være et sted for å nyte sol og vann. Avslappende? Det kommer an på hva man slapper av med.
Nå har jeg blitt så vant til alle selgerne og vet hvordan jeg kan takke nei på en høglig, men bestemt måte. Samtidig synes jeg synd på dem der de trasker frem og tilbake i den varme sanden og roper ut hva de har å selge. For garvede sydenturister er kanskje dette et vanlig skue, men for oss som har oppholdt oss mest i fredlige områder, var dette overveldende i starten. Jeg var så fasinert av alt som kunne bæres med seg, at jeg bare måtte fotografere, og nå skal jeg dele litt med dere:





Mannen til venstre bærer med seg en liten grill. Om det ikke er varmt nok som det er.....
Stranden "vår" er en roligere del av området. Her er det mest matselgere og vi unngår alle solbriller, bikini, tepper, solkrem, hatter, kjoler, baller, smykker osv. Vi har hørt at mange helst går lenger øst på stranda fordi det på vår del er så mange fra favelaene. jeg foretrekker å være sammen med de fra favelaene fremfor alle selgerne.