Fisking

Det er mye som fasinerer meg når jeg er i et annet land - mest det som er annerledes enn hjemme. Her en dag kom vi over noen som drev og fisket i kanalen (i ettertid har vi skjønt at de fisker her nesten hver dag). Bak leiligheten vår ligger det er lagune som er forbundet med havet via en kanal. Kanalen er en knapp km. lang. Når det flør og vannet stiger, kommer det fisker med vannet inn i kanalen. Det er ikke mer enn 20 - 30 cm med vann i den, så det er lett å se fiskene når de kommer. Oppe langs kanten står fiskerne og alle "hjelperne" som kommer med tilrop om hvor de ser fisk.Garnene er runde med blylodd nede i kanten. I midten er det festet et tau som fiskeren holder i når han kaster garnet.


Her lander garnet oppå fiskene, blyloddene legger seg ned mot bunnen og fiskene er fanget. Når fiskeren drar forsiktig i snoren, lukkes garnet i bunnen og formes som en sekk med fiskene inni.


Det er ikke bare fisking med garn som foregår. nede i kanalen holder barna til. Her fisket de med plastikkposer, t-skjorter eller bare hendene. Noen steder var det så lite vann at fiskene ble liggende i sanden og bare kunne kastes opp på land.

Lyst på fisk til middag?

Sukkertoppen

Sukkertoppen, eller Pão Acúcar som den heter på portugsisisk, er et flott utsiktsfjell like øst for Copacabana. For å komme opp dit, må man ta en gondolbane. Først tar man en bane opp til et fjell der man skifter bane for så å komme helt opp til Sukkertoppen. Herfra har man fin utsikt over hele byen i alle retninger.


Her er vi på vei fra den første toppen og over til banen som skal ta oss opp til selve Sukkertoppen. Det var mange klatrere i de bratte fjellveggene.

















Utsikt fra toppen og utover byen.


Ganske flott å stå på toppen av Sukkertoppen og se på Jesus i skyen.
Cristo Redentor heter statuen og er Brasils største monument (38 meter høy og står på toppen av et fjell på 710 meter). Statuen er opplyst på kveldstid og kan sees fra nesten alle steder i byen. Den blir kalt for ett av verdens syv nye under.




Fra toppen av Sukkertoppen er det anlagt mange veier og stier nedover fjellsiden. Her vokser det mange eksotiske planter og det er klart at panfløytespilleren måtte foreviges ved siden av noen riktige bambuser og ikke slike potteplanter som vokser i hagen hjemme. Visste dere foresten at bambusen er den planten som vokser raskest i hele verden?

Her bor vi

Vi bor i et leilighetskompleks med mange brasilianere. Nede i 1.etasje sitter det vakt 24 timer i døgnet. Han åpner døren for oss og henter heisen ned til oss. Føles litt rart for oss nordboere som er vant til å klare oss selv og som ikke er vant til tjenerskap. Føles også litt rart at noen har kontroll på hvor ofte jeg går ut. "Skal hun ut og handle nå igjen".
I 1.etasje er det en bakgård/terasse som man kan være på , men den innbyr ikke til uteliv. Iris hr derimot blitt kjent med en jente som bor her i huset og de leker sammen der ute. Trygt, siden alle som skal inn eller ut, må forbi vakten.


Leiligheten er helt grei. Den har tre soverom + en ekstraseng bak vaskerommet, noe som er greit når vi blir 6 personer her i jula. Standaren er kanskje litt annerledes enn det vi er vant til hjemmefra. Har funnet ut at jeg må være litt forsiktig når jeg gjør rent, for støvsugeren knakk i skaftet da jeg skulle støvsuge teppet og kranen løsnet da jeg ville vaske rundt den. Kanskje like godt å la vaskingen være :-) Noe av det første vi falt for, var hengekøyen - den slåss vi om. Den kan henges opp i alle rom. Her er det Iris som har vunnet kampen.


Det som fasinerer meg mest i leiligheten, er klessnorene. Bak en halvvegg fra kjøkkenet, ligger det et lite vaskerom. Her står vaskemaskinen og i taket er det mange snorer som kan heises ned for å henge opp klesvasken på. Så heises snorene opp til taket igjen. Klærne henger så til tørk oppunder taket. Det er vinduer til å skyve opp slik at det blir god lufting for klærne. Foreløpig er det morsomt å vaske klær bare pga. denne finurlige innretningen.

Strandliv

Det er ikke til å komme fra at Rio innbyr til strandliv. Det er bare 200 meter å gå fra leiligheten vår og ned til stranda. Her er vi ofte. Når Iris er ferdig med skolearbeidet, er det et fint mål å ha. Eneste ulempen er at sanda klistrer seg til solkremen. Vi er alltid full av sand når vi kommer hjem, men akkurat det skal vi overleve.

Disse damene traff vi på en dag vi gikk langs stranden. De lot seg villig fotografere mot betaling.



Bølgen kan være store og kraftige. Det gjelder å være forberedt når de kommer, ellers blir en slått over ende og det kan ende med skrubbsår (klok av skade).



Vannet er deilig og bølgene
kan brukes til å surfe på.
noen mer profesjonelt enn
andre.















Stranden blir bevoktet av rødkledde menn i
tårnet og lavtflyvende helikopter. Helikoptrene har dørene åpne og "vaktene" sitter i åpningen og passer på. Lurer på om de ville ha hoppet for å redde noen? Kan ikke akkurat ønske meg en redningsaksjon bare for å stille nysgjerrigheten min.