Bak Lagoa, ligger en park (en av mange i Rio). Denne er litt "vill" og ganske spennende. Midt i parken ligger et gammelt herskapshus som nå blir brukt som kafe´ og galleri. Fra parken går det en sti som fører opp til Jesus-statuen. Stien er delvis ganske bratt (fjellet er ca 710 m høyt), men vi ville likevel prøve oss.
På det bratteste var det satt fast tau i fjellet. Å klatre oppover gikk bra, men så møtte vi på små maur. Vi måtte holde oss fast i røtter og greiner og der var det maur. Plutselig krøp de over hele meg og bet..... Da snudde vi. Tror ikke det var så langt igjen, men ikke ett skritt lenger om det er fare for maurbitt over hele kroppen!!
På vei ned igjen. Imponerende fjell, ikke sant? For dere som blir nervøse på våre vegne (mødre og slikt), så gikk vi opp på siden og ikke den fjellsiden dere ser her.
Trygt nede igjen, var belønningen lunsj i kafeen. Prisene så helt ok ut helt til vi så porsjonene - mer beregnet for dukker enn fjellklatrere. Fornøyde var vi likevel. Vi hadde kjeks i sekken som vi spedde på med på veien hjem :-)
onsdag 28. januar 2009
Aper
Sko
torsdag 22. januar 2009
Redningsaksjon
Den som har fulgt bloggen, husker kanskje innlegget om badevakter og redningshelikopter? Nå har vi sett begge deler i bruk. Selvsagt var ikke kameraet med, så nå må dere lage egne bilder i hodet. Det var en dag med kraftige bølger. Noen hadde svømt for langt ut og hadde problemer med å komme seg til lands igjen. Vi oppfattet ikke situasjonen som farlig på noen måte, bare som forebygging av noe som kunne blitt farlig. Badevakten svømte ut til vedkommende ute i vannet. (Det er inn mot land at bølgene slår, utenfor er vannet roligere). Helikopteret ble tilkalt. Rett over personene i vannet, slapp det ned en kurv som badevakten og svømmeren satte seg oppi. Helikopteret svingte inn mot land, der de to kunne krype ut av kurven. Helikopteret fortsatte så lenger bortover stranden for å gjenta manøveren med en annen uheldig svømmer.
lørdag 17. januar 2009
Avskjedens time
fredag 16. januar 2009
Ilha de Paqueta
I bukten øst for Rio, ligger det mange små og store øyer. En av dem, Ilha de Paqueta blir mye besøkt av Cariocere (de som bor i Rio). Vi menget oss med dem, tok fergen ut og var der en dag.
Å finne ut når fergen gikk, var ikke lett, så vi møtte tidlig opp. Det hadde mange andre gjort også og billettøren gav inntrykk at vi måtte skynde oss inn for å rekke fergen. Når man har kommet inn på venterommet, kommer man ikke ut igjen uten å måtte betale ny billett...... Her ble vi sittende å vente sammen med etterhvert ganske mange andre, i en og en halv time!!! Vår tolmodighet ble satt på prøve, men brasilianerne så ut til å ta det hele med stoisk ro. Etterhvert lærer vi ikke å stresse.
Etter ca 70 min. til sjøs, kom vi til denne øya. Flott, ikke sant?
Jeg hadde sett for meg en fredelig liten øy uten andre mennesker enn omtrent oss. Der tok jeg feil igjen - når lærer jeg at Rio er en millionby? Da vi gikk av fergen, var det fullt av mennesker, hester, sykler og varmt!!! Jeg var klar for å ta fergen hjem igjen med en gang, men heldigvis gjorde vi ikke det. Vi kjøpte med oss noe å spise og gikk på leting etter et fredelig sted, noe vi også fant. En deilig rolig park ved vannet. Her badet vi og slappet av til den verste varmen gav seg.Vannet var kjempevarmt og vi kunne svømme ut til steinen som du ser på dette bildet. Deilig å kunne svømme igjen, for ved "vår" strand er bølgene så store at det ikke blir svømming, bare bølgelek.
På en høyde fant vi et utsiktstårn med en labyrint av stier og trapper - spennende.At brasilianere har et eget lag med ball, har vi merket oss. Her spiller de t.o.m. fotball i vannet :-)
Her er vi på vei hjem igjen. Sitter ute på ferga kl.20 i 30 varmegrader og ser på solnedgangen.
Å finne ut når fergen gikk, var ikke lett, så vi møtte tidlig opp. Det hadde mange andre gjort også og billettøren gav inntrykk at vi måtte skynde oss inn for å rekke fergen. Når man har kommet inn på venterommet, kommer man ikke ut igjen uten å måtte betale ny billett...... Her ble vi sittende å vente sammen med etterhvert ganske mange andre, i en og en halv time!!! Vår tolmodighet ble satt på prøve, men brasilianerne så ut til å ta det hele med stoisk ro. Etterhvert lærer vi ikke å stresse.
Etter ca 70 min. til sjøs, kom vi til denne øya. Flott, ikke sant?
Jeg hadde sett for meg en fredelig liten øy uten andre mennesker enn omtrent oss. Der tok jeg feil igjen - når lærer jeg at Rio er en millionby? Da vi gikk av fergen, var det fullt av mennesker, hester, sykler og varmt!!! Jeg var klar for å ta fergen hjem igjen med en gang, men heldigvis gjorde vi ikke det. Vi kjøpte med oss noe å spise og gikk på leting etter et fredelig sted, noe vi også fant. En deilig rolig park ved vannet. Her badet vi og slappet av til den verste varmen gav seg.Vannet var kjempevarmt og vi kunne svømme ut til steinen som du ser på dette bildet. Deilig å kunne svømme igjen, for ved "vår" strand er bølgene så store at det ikke blir svømming, bare bølgelek.
På en høyde fant vi et utsiktstårn med en labyrint av stier og trapper - spennende.At brasilianere har et eget lag med ball, har vi merket oss. Her spiller de t.o.m. fotball i vannet :-)
Her er vi på vei hjem igjen. Sitter ute på ferga kl.20 i 30 varmegrader og ser på solnedgangen.
onsdag 14. januar 2009
Christo Redentor
Oppe på fjellet Corcovado (ca 700m) står statuen Christo Redentor (38m). Statuen er synlig fra nesten alle steder i byen, og spesielt på kveldstid når den er opplyst.
Her oppe fra, er det utsikt utover hele byen. Dessverre var det ikke bare vi som hadde ideen om å besøke statuen og utsikten (i løpet av ett år, er ca.600.000 personer oppom denne turistatraksjonen), og det ble litt for mange mennesker etter min smak. Når alle i tillegg skulle stille seg opp med armene ut (som statuen) for å fotograferes eller legge seg på bakken for å ta best mulig bilde, da ønsket jeg meg til et stille sted for meg selv.
Nå har vi vært her oppe - det hører med til "hva man gjør i Rio" - men det er ikke det som har gjort mest inntrykk til nå.
lørdag 10. januar 2009
Ilha Grande
Ca 150 km vest for Rio ligger øya Ilha Grande. Her finnes det ikke biler og mye av regnskogen er bevart. Fire dager ut i det nye året, reiste vi på ferie fra ferien :-)
Vi dro fra 37 grader og pakket deretter. Skulle tro vi ikke var nordmenn som hadde vært på en øy før. Temperaturen var betydelig lavere her enn i Rio og i tillegg regnet det 3 av 5 dager (ikke hele tiden). Tror dere vi ble sure? Langt ifra. Vi tok det med godt humør og var enige om at ingen ting var mer naturlig enn regn i en regnskog. Spørsmålet ble heller hvordan kler man seg i regn uten regntøy? Noen sverget til paraply, noen til strandsjal og noen til bikini. Vi fikk noen spennende turer som ikke hadde blitt samme opplevelsen i sol og tørt vær.
Som da vi prøvde å finne en foss og klatret (les krabbet) opp en gjørmete sti. Vi holdt oss fast i greiner og røtter og kom oss opp på et vis, men ikke spørr hvordan vi kom oss ned igjen. Har ingen bilder fra turen opp og ned for da hadde vi nok med å holde oss på beina. Fossen var ikke mye å snakke om, men naturen rundt den, var opplevelsen verdt.
Vi bodde på en pousada (lite hotell) som het Bossa Nova. Her føltes det nesten som om regnskogen vokste inn i spise- oppholdsrommet. Til og med fuglene kom og forsynte seg av rundstykkene til frokost. Det var lyst og åpent og vi spilte mye spill.
Heldigvis hadde vi ikke bare regn, og en dag var vi på båttur for å snorkle. Vi gikk rundt halve øya, stoppet noen steder og fikk snorklet to ganger. Mye spennende å se
.
(Bildet er tatt med Caroline sitt nye vanntette kamera).
Kvelden avsluttet vi alltid hos "kakemannen". Han hadde en stor vogn full av forskjellige kaker. Her var det bare å velge og vrake. Valget var like vanskelig hver kveld
.
fredag 2. januar 2009
Godt nytt år!
Nyttårsaften feiret vi på Copacabana sammen med ca 2 millioner andre mennesker. Hadde forberet meg på at det skulle bli fullt, men det føltes helt greit å være så mange.
Vi hadde plass til å sitte i sanden, selv om det ble trangere om plassen da det nærmet seg midnatt. Vi riktig koste oss. Temperaturen lå på rundt 25 grader hele natta (tror vi). Det begynte å regne litt en times tid før midnatt, men da leide vi to parasoller som vi satt under og da fyrverkeriet startet, var det også slutt på regnet.
I Rio er det tradisjon å være kledd i hvite klær på nyttårsaften. Det er fra gammelt av til ære for en afrikansk sjøgudinne. Nå blir det vel så mye brukt som symbol på å skulle ta imot det nye året med fred.
Selv om ingen vil vedkjenne seg gammel afrikansk gudetro, blir det ofret til sjøgudinnen på nyttårsaften. Mange kaster blomster på havet, noen laget til "offersteder" i sanden med blomster, frukt, vin og parfyme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)